‍

Solplener på impediment – en ny vei for norsk solenergi

Små solparker på impediment*, altså arealer som ikke egner seg til jord- eller skogbruk, kan bli en nøkkel i det grønne skiftet. De er noe mer kostbare å bygge enn store anlegg, men forskjellen kan og bør tas av staten dersom vi skal komme videre i energidebatten – en debatt som fort blir like fastlåst som ulvesaken, altså «sort-hvitt». Vi har her valgt å kalle dem SOLPLENER, kun for at leseren skal skille dem fra ordinære store «parker».

Solenergi i Norge møter ofte de samme utfordringene som vindkraft: Konflikter om arealbruk, naturverdier og utsikt. Store anlegg oppfattes av mange som røde kluter og møter sterk lokal motstand. Resultatet er at energidebatten raskt blir polarisert og lite konstruktiv. Men det finnes et alternativ: små solparker – eller solplener – på impediment.

Lønnsomhet og støtteordninger

Utbyggeren av Buer Solpark (en typisk «solplen»), har vært tydelig på at dette anlegget ble ca 25-30 prosent mer kostbart pr MW å bygge enn et stort anlegg. Men dette er omtrent det samme nivået som ENOVA allerede gir i støtte. Dersom staten prioriterer småskala-løsninger, kan vi få fart på en utbygging som både ivaretar miljø og lokalsamfunn. Med riktige rammevilkår kan solplener bli en viktig del av Norges energiframtid.

‍

‍

En konkret løsning for å komme videre

Ved å satse på mange små anlegg fremfor få store, kan vi endre dynamikken i debatten. Solplener kan plasseres på en eiendoms minst økonomiske arealer uten å ødelegge matjord eller skog over tid. Flere små anlegg kan dessuten kobles sammen digitalt og teknisk, slik at de samlet fungerer som én større energiprodusent – men uten de massive naturinngrepene som større parker eller vindkraftverk fører med seg. Dette gir en fleksibel og mindre konfliktfylt vei framover.

Grunneiernes muligheter

For grunneiere representerer solplener en helt ny form for verdiskaping av eiendommen. Impediment, som tidligere var økonomisk uinteressant, kan nå skape inntekter. Enten gjennom leieavtaler med energiselskaper eller gjennom direkte/indirekte eierskap, skaper solplener en ny inntektskilde med lav risiko. Samtidig øker den totale eiendomsverdien.

Gevinster for energiselskaper

For energiselskaper gir mange små anlegg fordeler knyttet til sikkerhet i leveranser. Når strømmen produseres desentralisert, blir nettet mer robust. Feil eller avbrudd i ett anlegg betyr mindre når andre småparker i nærheten fortsetter å levere. Kombinasjonen av solplener og batterilagring forsterker dette ytterligere, ved at energi kan lagres og brukes når behovet er størst.

Miljø og friluftsliv

Små solparker gir tydelige miljøfordeler. De bygges lett i terrenget på arealer som uansett ikke kan brukes til mat-eller tømmerproduksjon, og de beslaglegger langt mindre natur enn store kraftprosjekter. Samtidig kan solplener bidra til økt biologisk mangfold dersom områder mellom panelene kan stå tilnærmet urørt eller tilrettelegges for blomsterenger og insekter. For friluftsliv og lokalsamfunn er solplener enklere å akseptere, fordi de er skånsomt integrert i landskapet.

Politisk og næringsmessig gevinst

Små solparker gir kommuner en mulighet til å profilere seg som grønne og fremtidsrettede, uten å skape de dype konfliktene som ofte oppstår rundt vindkraft. Der det skal bygges vindkraft, bør det være en «no-brainer» at det også anlegges solceller i dedikerte områder rundt vindmøllene, gjerne som solplener. Fra Sverige vet vi at det ikke er mer enn 5% effekttap på grunn av skygge fra vindmøllene. Vindøller eller ei; med Solplener får lokalt næringsliv bedre tilgang på mer kortreist, fornybar energi, og kan styrke sin konkurransekraft og merkevarebygging på dette. Det gir både politiske og økonomiske gevinster som kan bidra til å revitalisere bygder og småsamfunn.

En vei framover

Buer Solpark, den første av sitt slag i Norge, viser at solplener er fullt mulig å realisere. Med riktige støtteordninger og en politisk vilje til å satse på småskala løsninger, kan vi ta et stort skritt mot en mer konstruktiv energidebatt.

Hvis vi skal komme videre i energisatsingen, må vi tenke nytt. Små solplener på impediment og såkalte «0-områder» i skogtaksten, er en løsning som skaper verdier for grunneiere. Løsningen styrker forsyningssikkerheten for energiselskaper, gir miljøgevinster og reduserer konfliktnivået i energidebatten. Kort sagt: en konkret, gjennomførbar og god løsning for Norges energiframtid.

‍

* Impediment: Mark eller terreng som er uegnet for skog- eller jordbruksproduksjon, så som fjell, berg eller myrer. Begrepet kommer fra latin og betyr hindring.