
CC Sibbern · 30. oktober 2026
Du kjenner situasjonen. Du er i et hyggelig selskap, møter nye mennesker, og etter litt småprat kommer spørsmålet: «Hva jobber du med, da?»
Og dermed er vi i gang. Jeg liker slike samtaler. Ikke fordi jeg er spesielt opptatt av hva folk har på visittkortet, men fordi det er fascinerende å høre hvordan mennesker beskriver det de bruker store deler av livet sitt på. Noen er beskjedne. Andre entusiastiske. Og noen snakker om arbeidsplassen sin med en stolthet som gjør at du nesten får lyst til å søke jobb der selv. Det siste liker jeg spesielt godt.
Det vi sier. [Og det vi tenker.]
Vi nordmenn har et komplisert forhold til selvskryt. Vi skal helst være flinke, men ikke si det for høyt. Ambisiøse, men for all del ikke fremstå som om vi tror vi er noe. Bygdedyret har fortsatt en viss markedsandel her til lands. Derfor heier jeg på mennesker som er stolte av det de får til. Likevel hender det at en liten samtale oppstår inni det norske hodet mitt også. En samtale som heldigvis ikke alltid finner veien ut gjennom munnen.
«Vi har markedets beste produkt!» [Så flott! Hvordan vet dere det?]
«Jeg har en ansatt som er en helt fantastisk selger!» [Herlig! Synes selgeren at hen har en like fantastisk leder?]
«Hos oss fungerer samarbeidet mellom salg og produksjon helt sømløst!» [Du verden. Enten har dere knekt en kode mange andre sliter med, eller så har vi ulik forståelse av ordet sømløst.]
Og når en bedriftsleder forteller at alle de ansatte nærmest «elsker å jobbe for hen», tenker jeg: [Det hadde vært interessant å høre de ansattes versjon.]
Men dette er tross alt en fest. Ikke et styremøte, en medarbeidersamtale eller en due diligence. Så jeg smiler og fyller kanskje opp glasset eller kaffekoppen. Det meste av slike samtaler er jo ment å være nettopp det: Hyggelig småprat, uten krav om verken oppfølging eller referat. Likevel hender det at noen blir sittende igjen i hukommelsen. Ikke nødvendigvis på grunn av det de fortalte, men måten de fortalte det på.
De menneskene jeg husker best, er nemlig ikke de skråsikre. Det er de som virkelig kan noe, er stolte av det – og samtidig er genuint nysgjerrige på hva andre tenker. De som sier: «Dette er vi skikkelig gode på. Men akkurat den biten skulle vi gjerne fått bedre til.» Da blir jeg interessert.
Så var det min tur til å åpne munnen ...
Nå byr heldigvis livet på flere hverdager enn festkvelder. Det er tross alt i hverdagen vi skal bevise alt det vi så overbevisende fortalte om på festen. Og etter å ha tenkt mitt om hva andre sier, er det vel på tide å åpne munnen selv – med fare for å bli utsatt for den samme stille kvalitetskontrollen. Etter mange år i og rundt små og mellomstore bedrifter har jeg gjort meg noen observasjoner:
Det er sjelden mangel på innsats, vilje eller fagkunnskap som er det største problemet. Oftere er dyktige mennesker så opptatt med å få hverdagen til å fungere at de ikke får tid til å stille spørsmålene som kanskje betyr mest for resultatet:
Gjør vi egentlig de riktige tingene?
Trenger vi flere kunder, eller burde vi tjene mer på dem vi allerede har? Vet vi hvilke oppdrag som faktisk er lønnsomme? Hva som binder kapital, hvor kostnadene oppstår – og om vi bruker tiden på det som gir størst gevinst? Og er det sikkert at det vi kaller et salgsproblem, faktisk er et salgsproblem? Kanskje handler det om ledelse. Kapasitet. Kommunikasjon. Kompetanse. Eller noe helt annet. Her kommer vi til et ord jeg synes fortjener større plass i næringslivet:
Egentlig.
Hva forsøker vi egentlig å oppnå? Hva trenger bedriften egentlig? Og hvem skal egentlig gjøre noe med det?
Myke verdier. Hard business.
En dyktig medarbeider som slutter, kan bli et økonomisk problem. Dårlig samspill mellom salg og drift kan bli et marginproblem. Og en leder som ikke får tid til å lede, kan bli et strategisk problem. Menneskene og tallene henger sammen. Det gjør også mange av ordene vi bruker om forretning: strategi, ressurser, risiko, posisjonering, konkurranse og gevinst. Begreper vi for øvrig deler med militær terminologi.

Heldigvis trenger ikke motparten å tape for at vi skal vinne. Og vi kan som regel endre kurs uten å erklære krig.
«Dette burde vi egentlig gjort noe med ...»
Tilbake til festen: Etter hvert dukker det gjerne opp en liten bisetning fra den ellers så fornøyde samtalepartneren: «Vi skulle bare hatt litt bedre tid til å ...». Eller: «Det har vi snakket om lenge, men aldri helt kommet i gang med.» Og der, akkurat der, blir samtalen også faglig interessant for meg. [For nå handler det ikke lenger om hvor flinke man er, men om hva man kan bli flinkere til.]
Det betyr ikke nødvendigvis at bedriften trenger en konsulent, en ny ansatt eller et omfattende strategiprosjekt. Kanskje trenger den noen gode spørsmål utenfra. Noen som har stått i en tilsvarende situasjon før. Gjennomført en omstilling, gjort en investering, håndtert vekst – eller erfart konsekvensene av beslutninger som ligner dem bedriften nå står overfor. Ikke nødvendigvis noen som vet bedre, men noen som har erfart noe det kan være verdt å lære av. Eller rett og slett noen som bretter opp ermene og gjør det alle er enige om burde vært gjort for lenge siden.
For det er jo en vesentlig forskjell på å vite hva man burde gjøre, og å få det gjort. Og akkurat her hender det at jeg tenker:
[Kanskje det vi holder på med, kunne vært interessant for denne personen også?]
Vi er noen. Og vi kjenner flere.
Det er faktisk noe av tanken bak XomeOne. Vi er mennesker med ulik erfaring fra å bygge, lede og utvikle virksomheter. Noen har jobbet mest med mennesker og organisasjoner, andre med økonomi, marked, teknologi eller praktisk gjennomføring. Og vi kjenner flere.
Gjennom mange år og ulike bransjer har vi bygget nettverk av mennesker som har opplevd, gjennomført og lært av mye av det andre bedrifter nå står overfor. Derfor er det ikke nødvendigvis bare oss du finner på hjemmesiden som kan bidra.
Vi tror ikke vi kan alt. Og vi kjenner definitivt ikke din bedrift bedre enn du gjør. Men vi er vant til å stille spørsmål, utfordre etablerte sannheter, se sammenhenger mellom mennesker og økonomi – og gjøre noe med det vi finner. Noen ganger betyr det å regne på en investering eller utfordre et budsjett. Andre ganger å finne nye kunder, forbedre samarbeidet mellom folk eller ta tak i oppgaver som stadig blir skjøvet foran oss. Det interessante er ikke hvilken merkelapp vi setter på oppgaven. Det interessante er hva bedriften din får igjen.

Tid er hard valuta. Også din.
I små og mellomstore bedrifter skal de samme menneskene ofte lede, selge, levere – og helst rekke å tenke litt fremover også. Derfor er vi mer opptatt av hva vi får ut av tiden vi bruker sammen, enn hvor omfattende oppdraget kan gjøres. Noen ganger er én samtale nok til å se en utfordring på en annen måte. Andre ganger må noen sette seg ned med tallene, snakke med medarbeiderne, utfordre en forretningsmodell eller ta fatt på en konkret jobb.
Vi liker å tenke i tre enkle etapper:
- Forstå og prioritere. Hva er egentlig utfordringen, og hva er viktigst å gjøre noe med?
- Utfordre og foreslå. Hva kan gjøres annerledes, og hva kan det være verdt?
- Gjøre og evaluere. Hva får vi faktisk til, og hvordan ser vi at det virker?
Kanskje trenger vi tre møter. Kanskje tre dager. Kanskje tre uker. Kanskje mer. Poenget er å skape fremdrift, ikke mer arbeid for dem som allerede har nok å gjøre.
Vi trenger ingen ferdig oppdragsbeskrivelse eller prosjektgruppe med egen styringsgruppe før vi kan begynne å snakke sammen. Det er jo ikke sikkert at det du tror du trenger hjelp til, er det du egentlig trenger hjelp til. Dersom vi ikke tror vi kan bidra til et bedre resultat, skal vi si det også - før vi har brukt særlig mye av tiden din.
Så kommer mandagen ...
Vi i XomeOne kan naturligvis ikke være til stede på alle festene der mennesker møtes, historier fortelles og nye bekjentskaper oppstår. Men kanskje kan denne lille artikkelen gjøre noe av den samme nytten som et hyggelig første møte? Det er vel egentlig derfor vi har skrevet den.
For selv om vi ikke kjenner hverandre, har vi kanskje mer til felles enn du tror. Vi har tilbrakt tiår i og rundt norsk næringsliv. Bygget, ledet, solgt, investert, lykkes, bommet og lært. Vi kjenner hverdagen i bedrifter der beslutninger må tas, kunder skal betjenes og lønningene skal betales – også når planene ikke helt går som planlagt. Det gir oss ikke alle svarene. Men kanskje et ganske godt utgangspunkt for å stille de riktige spørsmålene?
Så når du er tilbake på jobb mandag morgen, kan det hende du kommer på noe dere stadig snakker om, men aldri helt får gjort noe med. Noe som koster mer enn det burde. Noe som kunne gitt bedre inntekter. Eller en mulighet dere har sett lenge, men ennå ikke fått tid eller folk til å gripe. Da håper vi at du kan ringe oss omtrent som du ville ringt en gammel bekjent.
Fortell hva du tenker på. Vi kan begynne med en samtale om hva som egentlig er utfordringen, hva som står på spill, og om vi har noe å bidra med. Vi lover ikke at vi kan hjelpe. Men vi lover å si hva vi tror. Og dersom vi mener at skoene våre er for små for oppgaven, sier vi det også. Det gjør vi faktisk ganske ofte.
Vi skal ikke være på alle festene. Men vi både vil – og skal – være lønnsomme å kontakte når hverdagen begynner.
Vi er noen. Vi er XomeOne.
... og nå er det helt allright at du tenker: [Kanskje jeg skulle ta en prat med disse folka? Det koster jo ikke noe å spørre.]

