Når går man over grensen?

Som tusenårige naboer har nordmenn og svensker utviklet samforståelse, felles interesser og samarbeidsformer som hele tiden er i endring. Eller? Visse forskjeller stikker dypt inn i folkesjelen. Vi vil, og skal, ha våre egne seder, vaner og koder.

Vi som skriver dette er forankret i det norsk-svenske samarbeidet gjennom et langt liv med bedrifter, som både arbeidstakere og arbeidsgivere, som innbyggere på mindre steder, som studenter og som foreldre, vekselvis på begge sider av grensen. Vi vil bidra til bedre kommunikasjon, kulturutveksling og mer bedriftsliv i grenseregionene.

Er de nasjonale forskjellene til hinder for bedriftene i grenseregionene? Nei. Bedrifter vet å bruke fordeler. Til forskjell fra Malmö–København er grensetraktene mellom Idre/Drevsjø i nord og Halden/Strømstad i sør tynt befolket, og avstandene er lengre. Det betyr at bedrifter kan påvirke trivsel og lojalitet hos medarbeiderne i høyere grad enn på større steder. Å tiltrekke og beholde folk og kompetanse er et nøkkelspørsmål uansett geografi.

Arbeid og næringsutvikling skapes der det finnes kompetent arbeidskraft. Utover attraktive jobber har bedriftene, sammen med foreninger, idrettslag, kulturskoler og kommunene selv, store muligheter til å påvirke livet for innbyggerne. Hvordan folk trives, lever og utvikler stolthet for hjemstedet, har stor betydning for bedriftene på stedet.

Det handler ikke bare om industri og infrastruktur, men også om å kommunisere livsglede, framtidstro og stolthet. Det finnes nok av historier om lokalt engasjement, men hvor ofte når de allmennheten? I stedet havner vi i debatter i sosiale medier, ofte etter at beslutninger er tatt, der symptomene får all oppmerksomhet og årsakene blir liggende i skyggen.

Det er stort engasjement når skoler og helsevesen trues av nedlegging. Den bistre sannheten er at det kreves flere, nye arbeidsplasser for å holde og øke innbyggertallet, slik at institusjonene kan forsvares. Det er ikke enkelt. Det virker noen steder og ikke andre, på begge sider av grensen.

De som finansierer grenseprosjekt, og politikerne som virker i regionene, ser forhåpentlig verdien av god kommunikasjon til innbyggerne. Disse innbyggerne, tilike velgerne, går sjelden på politiske møter og konferanser. De lever med konsekvensene. Resultatet kunne blitt bedre om engasjementet hadde vært større og kommet tidligere.

Forskjeller og likheter

I Norge jobber man ikke i hagen på søndager. I Sverige er søndag gressklipperdagen nummer én. I Norge er butikkene stengt på søndager. I Sverige er søndag storhandeldag. På parkeringsplassene ved grensenære kjøpesentre i Sverige er likevel norske biler i flertall.

I Norge er det mer «slik gjør vi, kjør i gang». I Sverige vil man gjerne ha ett møte til. Skal det bygges motorvei i Sverige, gjør overordnede regionale vedtak at det kan starte raskere. I Norge kan man påvirke hvor veien skal gå helt ned på kommunalt nivå. Og de mulighetene brukes.

Men vi er et brødrefolk. I grensetraktene snakker vi om grenseområder, ikke grenser. Et eksempel er Finnskogen. Det er mindre forskjell mellom Halden og Strømstad enn mellom Halden og Kirkenes.

Økt samarbeid

Flyten av arbeidskraft og penger over grensen er bare en del av samspillet. Naturen er et forskningsområde der grenseoverskridende samarbeid er nødvendig. Forsvarssamarbeidet har alltid vært viktig. Under pandemien opplevde vi sentralt besluttede grensestenginger uten nok kunnskap om den daglige, lokale handelen.

Sentralt i utviklingen av grenseregionene er energipolitikken. Energitilgang er en begrensning noen steder og en fordel andre. Rune Langerud, daglig leder i Norse Metal i Elverum, sier det enkelt: «Ingen energi, ingen industri.»

Det finnes en rekke organisasjoner som allerede jobber for mer samarbeid: Interreg, Cross-border Committee Innlandet-Dalarna, Tretorget, Teknikdalen, UNISKA, Svinesundskomiteen og flere. Listen er lang, og den vokser.

Det skjer store ting i grenseregionene. Journalister på mindre steder vil mer enn «katt i tre». De må få nok, relevant og troverdig informasjon.

Vi skriver dette for å minne dere som håndterer penger, makt og strategi på begge sider av grensen: det er alltid mulig å forbedre kommunikasjonen. Mer rettet, informativ og inspirerende kommunikasjon om forskning, politikk, industri og kultur styrker selvtillit, tilhørighet og bedriftsklima. Det må gjøres på et språk alle forstår.