XomeOne
Tanker

Hva kan vi fortelle om Oslofjorden i 2024?

Det finnes kunnskap og tiltak. Likevel tar alt for lang tid. Mye av det er kommunikasjon.

Forvaltning av drikkevann påvirker også saltvannet i fjordene.

Val Sibbern · 27. mars 2024

Det finnes en rekke organisasjoner som jobber, parallelt, for en friskere Oslofjord. Ambisjonene er høye. Bedre utveksling av informasjon og kunnskap hadde hjulpet både gruppene og omverdenen.

Vi vet at det finnes flere årsaker til forurensingen, i denne rekkefølgen: avrenning fra landbruket, utslipp fra vann og avløp, punktutslipp fra lokal industri, bunntråling og overfiske, og annet.

Når vi vet dette, når kunnskap om tiltak finnes, og når ingen politiker med vettet i behold kan si annet enn at de vil verne sjøer, fjorder og vassdrag: Hvorfor tar alt så lang tid?

Vi tror mye er kommunikative utfordringer. Bildet av situasjonen må konkretiseres og kringkastes. Mediale drypp på NRK, i sosiale medier eller i dagspressen er flott, men det kan ikke stoppe der. Politikere må få bedre og samordnet informasjon. Opinionen må få vite mer enn at «det står dårlig til, og de skyldige er…».

Vi må fortelle at mange gjør mye bra, og om potensialet som finnes i skandinavisk næringsliv. Produkter og tjenester norske bedrifter lykkes med regionalt og i andre deler av verden.

Bakgrunnen

Havet er under press. Bare siden 1970 har nesten 40 prosent av livet i havet blitt borte. Løsninger som finnes, møter ofte en vegg av regler, instanser, klagenemnder og egeninteresser.

Når det kan vises til oppnådde resultater, marine verneområder, kunstige rev, tareskogplantasjer, må dette tas i bruk så snart som mulig.

I Helhetlig plan for Oslofjorden fra 2019 står det at arbeidet også bør øke bevisstheten om verdien av fjorden. Miljødirektoratets rapport for 2022–2023 er ærlig: gjennomføringen går for sent. Målene om en ren og rik fjord nås ikke innen 2026.

Ansvar

Salt- og ferskvann angår strengt tatt samtlige departement. Ansvaret er deretter. Få land har en egen vannminister. I Skandinavia vurderer vi ikke tørke, flom og forurensing høyt nok, men med en gjennomsnittlig lekkasjeprosent i norske kommuner på over 30 prosent øker gebyrene. Da berører det lommeboken, og da øker engasjementet.

Gode eksempler på vellykket innsats er Mjøsaksjonen og Morsa-vassdraget. Der var kunnskap, samarbeid og klare ansvarsområder viktige.

Landbruk og rensing

Øverst på listen for forurensing av fjorden står avrenning fra landbruket. Der er også den største gevinsten. Det er stor endringsvilje i norsk landbruk når begrunnelsen er fornuftig.

Det koster mye å rense avløpsvann. Nye anlegg kan koste milliarder. Alle vil ha renset vann, ingen vil ha anlegget i nabolaget. Akkurat nå planlegges og oppgraderes mange renseanlegg rundt Oslofjorden. Her håper vi erfarne norske bedrifter med internasjonal erfaring blir konsultert. Cambi, BioWater, Fuglesangs, Salsnes filter, Dynatec. Doffin er ofte uegnet som talentspeider.

I denne tiden av overskrifter og korte klipp kan vi ikke bare si «ja, ja» og håpe på det beste. Vi må kommunisere fakta vi kan stå inne for. Kommunikasjon er en del av løsningen.